Konto og Gitar

Vinneren er kåret!

Redaksjonen — Tue, 25 May 2010 08:51:51 +0000

Vinneren av konkurransen ble Sofie Bakke, som vinner en konto med 1500 kroner og en gitar.
Vi gratulerer Sofie med velskrevet historie og ber henne kontakte oss slik at vi får overlevert konto og gitar.

Jo Nesbøs begrunnelse:
” Dette er en poetisk liten historie. Den er godt skrevet, med fine betraktninger og beskrivelser. Til slutt kommer en underfundig og litt overraskende avslutning og konklusjon. En klar vinner.” Vi takker for alle bidrag og ønsker alle skriveglade lykke til med videre skriving.

Takk for alle bidrag til konkurransen!

Redaksjonen — Wed, 28 Apr 2010 18:54:32 +0000

Nå er konkurransen avsluttet. Vi fikk inn mange gode historier, dikt, prosa m.m. til vår Konto og gitar-konkurranse.

Seks personer går videre til finalen, og vil bli bedømt av Jo Nesbø. Vinneren vil bli kåret 5. mai 2010, og vil vinne premien på 1500 kroner og en gitar. Vinneren vil bli kontaktet.

De seks finalistene er:

Sofie Bakke
Lill Johannessen
Oddvar Jensen
Sverre Flaten
Margaret Falkflaug Meyer
Bente Roestad

Vi ønsker alle finalistene lykke til!

Lik denne posten.

Fjern meg.

Bankhistorie.

Redaksjonen — Sun, 14 Feb 2010 18:46:25 +0000

Min samboer og jeg hadde lenge vært på utkikk etter en bolig vi kunne kjøpe. Vi var på den ene visningen etter den andre, og oppdaget at vi ville ha noe annet enn det som var på markedet. Vi tok en beslutning om å bygge nytt hus. Etter å ha sett gjennom tilbudene til en del firmaer, falt valget på et passe stort hus fra Nordbohus. Men å bygge hus er ikke gratis, og vi hadde dårlig med egenkapital. Spenningen var derfor stor når vi satt og ventet på å få komme inn hos kunderådgiver for å spørre om lån. Tankene gikk i forhold til hvor stort lån vi kunne få, og om vi i det hele tatt ville få lån. To minutter før saksbehandler skal hente oss inn, sier min samboer: ”Vi kan vel egentlig gifte oss”. Og slik ble det.
Mvh
Mette

Hjertebank

Redaksjonen — Sun, 14 Feb 2010 18:45:34 +0000

Det var 4.oktober 2008. Jeg måtte en rask tur inn i banken for å ta ut penger da jeg skulle på fest samme kveld. Det var kaldt ute, og da jeg kom inn var banklokalet stappfullt av folk. Jeg ble litt irritert. Dette hadde jeg ikke tid til.

Jeg trakk en kølapp og stilte meg ved vinduet. Mens jeg stod der i egne tanker og ventet på min tur, la jeg merke til en mann som kom inn i banklokalet. Jeg kunne ikke ta øynene fra ham. Han hadde mørkt kort hår og brune øyne. Hjertet mitt begynte å banke raskere. Plutselig kom han i min retning! Han hilste på en som stod ved siden av meg. Det var tydeligvis lenge siden sist, og praten gikk lett.

I forfjamselsen mistet jeg kølappen min. Han bøyde seg ned og ga den til meg med et varmt smil. Pulsen økte da han så meg rett inn i øynene og presenterte seg. Hånden min gikk av seg selv, og plutselig oppdaget jeg at jeg strøyk han over armen. ”Unnskyld hvis jeg presser meg på altså”, sa jeg og følte meg litt dum. ”Bare press på du!”, sa han. Vi begynte å snakke sammen, og tiden gikk fortere enn jeg trodde. PLING! Det var min tur. Jeg ville ikke gå, men en eldre dame påpekte at jeg var den neste i køen. ”Kunne du tenke deg å bli med meg på en kopp kaffe etterpå?” , spurte han. ”Det vil jeg veldig, veldig gjerne!” , svarte jeg og rødmet over min egen iver. Han smilte og syntes jeg var veldig sjarmerende.

To hjerter banket litt ekstra i banken denne dagen!
Mvh

Ellen og John

MIN HISTORIE

Redaksjonen — Thu, 11 Feb 2010 03:41:20 +0000

Jeg begynte tidlig å spare penger. Vi var en ganske stor familie, jeg hadde 4 søstre . Far var den som tjente penger, mor var hjemmeværende husmor og flink til å sy klær til oss. Vi plukket bær og fikk et par kroner for literen, som lønn for strevet. Vi brukte mange timer inne i skogen får og få en bøtte med blåbær.
Jeg satt barnevakt og tjente noen kroner. Penger ble spart. Drømte om reiser og hadde planer om mye fint å bruke pengene til. Jeg drømte om å starte familie tidlig. Jeg skulle få meg et fint hjem, spare og kjøpe ting etter hvert. Men i løpet av årene som gikk så var utdannelse viktig, penge gikk til mest mulig fornuftige ting og nødvendige ting. Jeg var forsiktig og hadde vært flink med pengen. Bil, hvitevarer, møbler og leilighet ble pengene investert i. BSU hadde jeg tidlig og tok fornuftige valg med pengene. Fikk noen gode minner på reiser med venninner og med kjæreste. Så ble det samboerskap, og barn. Uheldig vis gikk ikke det så bra. Dama i banken spurte om jeg hadde forberedt meg på bruddet. Vi hadde hver vår økonomi og det er jeg glad for i dag. Jeg har spart penger hele livet mitt og om jeg ikke har fått gjennomført alt det jeg ønsket, men så har jeg skapt en trygg femtid for barnet mitt. Enslig mor med en inntekt gir ikke mye sparepenger. Men ved å være fornuftig og forsiktig i tidlig alder, så vil jeg i alle fall kunne gi trygghet for barnet mitt. I tillegg har jeg og vil fortsette å gi henne noen gode opplevelser i livet. Hva mer kan en mor ønske seg.

Kari

Bank historie.

Redaksjonen — Thu, 11 Feb 2010 03:40:11 +0000

Faren og sønnen Magnus på åtte år sto ved skranken i banken, Magnus kikket seg rundt mens han funderte veldig på hvilken dør her i banken som fører inn til bankens pengebinge. Han var sikker på at pengebingen i denne banken ikke var helt kliss lik den som onkel Skrue hadde i Donald bladet, men at den var litt lik også på en slags måte.
Faren til Magnus bøyde seg ned å ga Magnus en tykk konvolutt som han ba Magnus holde hardt og passe godt på til de var ute i bilen.
“Nå kan du telle pengene” sa faren etter at de hadde satt seg tilrette inne i bilen.
” Åttetusen femhundere kroner” tror jeg sa Magnus, å så bort på faren med litt spørrende stemme.
Faren snudde seg mot Magnus, smilte og sa ” joda, det var åttetusen femhundere kroner i konvolutten, -du er god til å telle penger du Magnus”.
Magnus viste at pengene skulle brukes til ny klokke til moren som hadde bursdag snart og at faren hadde sagt noe om at ti års bryllupsfeiring med stort hageparty kostet flesk.
Magnus likte allikevel best familiens kloke besluttning om innkjøp av: et supert telt med eget soverom, tre soveposer og annet bra turutstyr til sommerferien. Telttur og sommerferie var gode tanker å tenke på i bilen hjem etter sitt første bank besøk, der han satt med åttetusen femhundere kroner i hendene.
På skolen neste dag var tankene til Magnus innom både bankens pengebinge, telttur i sommerfeien og alle pengene han hadde i bilen hjem i går.
I storefri ble plutselig Magnus dyttet bakover så han uheldigvis dultet borti to store gutter som går i femte klasse. Femteklassingene tok tak i Magnus og løftet han høyt opp, før de slapp han brått ned slik at han lå rett ut på asfalten. Magnus kjente det var vondt i den ene handa og begge knærne svei veldig.
Smertene forsvant øyeblikkelig når den ene av femteklassingene bøyde seg ned mot Magnus og skrek rett i ansiktet hans “HVOR MYE BANK VIL DU HA ?”
Magnus kjente smertene igjen, men ville ikke være pysete, så han så rett inn i øynene på den største femteklassingen og med halvhøy stemme utbrøt han
“JEG VIL HA ÅTTETUSEN FEMMHUNDRE SÅ KLART”.

MVH
Tomm Oscar

Bankhistorie

Redaksjonen — Thu, 11 Feb 2010 03:37:33 +0000

Legger den våte votten på den frostaktige glassdøren og skyver den inn. En våt klar flekk står igjen på ruten i det jeg går inn. Det er fuktig luft, og flere snur seg mot meg, ingen møter blikket mitt, de bare registrerer en ny tilkomst til køen og suger inn litt av den friske luften jeg dro med meg.
Kø. Foran hver luke. De er omtrent like lange. Våte jakker, frisyrer klistret til hodet, dryppende gjenslåtte paraplyer, glatt gulv. En barnevogn. En liten jentunge står ved det lille bordet, velger seg ut en uttakslapp, finner kulepennen som er festet med kuletråd til bordet og begynner å ”fylle inn”. Moren står i køen, følger med. Jentungen er konsentrert. Blå penn. Moren slapper av.
Jeg velger en kø, tenker at uansett blir det galt. Det blir det alltid. For alle. Aner ikke hvordan det er mulig. Rykker overraskende raskt fram. Foran meg en eldre dame, lett krokbøyd, hårnett og hatt. Før der to unge menn, tydelig ukjente for hverandre, og en ung dame først i køen. Hun snakker med ekspeditrisen bak skranken. De har begge hestehaler festet på toppen av hodet, kledd i henholdsvis lyseblå og lyserosa bredstripete gensre. Denlyseblå genseren (hvorfor har hun ikke jakke på i dag?) har våt lyseblå kajal og trenger hjelp med en pakke. Den andre er usminket og hjelper med utfylling av følgeseddel. Det tar tid. Og luften blir ikke bedre der inne. Klamt og tett. Lukt av teak og lineoleum, våte klær. Flere kommer til, vi snapper etter luft når ytterdørene åpnes.
Jeg trekker bena med meg etter den eldre damen. Hun ser uberørt ut av den tunge luften, men ser likvel bekymret ut. Ser ikke på meg. Har en håndveske i skinnimitasjon som hun holder tett inntil seg. Varmen øker, doggen på vinduene blir tettere, det hjelper ikke at den lille jenten tegner på vinduene. Doggen visker raskt ut smilefjesene og blomstene. Det drypper fra klærne, fra benkene, fra skranken. Vått, vått. Doggen brer seg ut i rommet, det blir gråere og uklart. Fuktigheten setter seg på briller og skrankevinduene, papirene og konvoluttene krøller seg i misnøye, det koker. Det lukter tett.

“Værsågod?” Skrankedamen ser gjennom glasset. Det er klart, ingen dogg. Selvsagt ikke. “Tømme denne”, sier jeg og legger den lille sparebøssen i metall på benken. Hun tar den, finner frem nøkkel og går bort til tellemaskinen. De har nettopp fått den. Sedler tar den ikke. Hun smiler. Og jeg vet ikke hva jeg vil.

Lillegutt & Storegutt

Redaksjonen — Thu, 11 Feb 2010 03:35:57 +0000

Lillegutt og Storegutt var to bygutter som ikke hadde peiling på penger. En dag endret det seg, da bestefaren deres gav dem én 10 kroning til hver av dem. Han sa: Invester dem i banken, og i løpet av noen år, vil dere se at denne 10-kroningen har steget til et mye større beløp . Guttene kjappet seg til banken, ivrige etter å tjene mer penger. Før de kom fram, møtte de først en fattig middelaldrende mann på gaten. Lilleguttt spurte han: “Hvorfor er du så fillete kledd?” Den loslitte mannen svarte: “Vel, det er fordi jeg tapte hele formuen min på casino. Jeg skulle heller ha investert dem i banken istedenfor på et spill.” Guttene tok lærdom av den loslitte mannen og valferdet videre mot banken. Der møtte de en gammel kvinne som gråt og hylte. Storegutt spurte henne hva som hadde hendt. Den gamle dama svarte: “Jeg har brukt altfor mye penger på luksus og det søte liv. Nå sitter jeg med ingenting og kontoen min er tom. Ikke lær av meg, spar heller penger i banken. Du vet aldri hva som vil skje i framtiden. Noe uventet kan alltids inntreffe. Derfor er det lurt å ha noe penger i banken.” Guttene skjønte alvoret og gikk opp trappen og inn i banken. Der møtte de bankfunksjonæren og sa følgende begge to: Sørg for at jeg investerer denne 10-kroningen i banken, så jeg slipper å måtte bøte med livet.

Navn: Alex

Bankhistorie

Redaksjonen — Thu, 11 Feb 2010 03:34:07 +0000

Engangsartikler
Papptallerkner og engangskrus
passer bra til lapskaus og sitronbrus-
Men jeg liker ikke at de strekker det lenger,
jeg får lønna på konto med engangspenger.

Først i måneden er talla så store,
og jeg tenker så glad; her er fremgang å spore.
Men på slutten så planlegger jeg å bestille,
bankutskrift med angrepille.

Nå håper jeg snart at L O forlanger
at lønna kan brukes en to tre ganger.
Jeg protesterer, jeg vil ikke lenger
at lønn skal betales med engangspenger!!

Dag

Min bankhistorie

Redaksjonen — Tue, 09 Feb 2010 07:30:11 +0000

I 1976 opprettet jeg en brukskonto i Bergen Bank(?- var det det banken het på den tiden?), da jeg hadde begynt å jobbe, og fikk månedlige lønninger. Og jeg bestilte og fikk utlevert sjekkhefter. Og handlet og betalte med sjekkene i vildens sky.
Så kom 1.kontoutskrift fra banken hvor det stod: Saldo i vår favør: x antall kroner( jeg husker ikke beløpet idag- det var nok noen hundre kroner) Så fint tenkte jeg- VÅR- det betyr at banken og jeg er på lag. Og fortsatt å handle med sjekk.
Så kom neste brev fra banken – nå var tonen litt hissigere, det stod fortsatt VÅR, men skriften var nå i rødt( illevarslende!)
Jeg begynte å skjønne at jeg med mine 19 år kanskje ikke forsto bankterminologi, og gikk til faren min som kunne forklare
at banken og jeg i dette tilfelle slettes ikke var på lag- VÅR betydde BANKEN.
Feilen ble rettet- pengene innbetalt. Og jeg har fortsatt å holde meg til samme bank!
P.S. Det hadde vært gøy med en gitar- jeg har nettopp kjøpt trekkspill!