DnB NOR MasterCard Student, når du virkelig trenger det!

Historien er faktisk helt sann, og står igjen som den til nå hyggeligste opplevelsen min med Dnb NOR sitt kortprogram.
Vi reiser tilbake i tid, nærmere ti år faktisk. Jeg var student på Universitet i Oslo, og hadde min studenthybel i ett kollektiv på Sagene. Lommeboken var skrapet, og det hadde den vært lenge. Det var en kald Novemberkveld, og lenge til neste utbetaling fra Lånekassen. De siste dagene hadde pasta uten ketchup og kjøttsaus vært på middagsmenyen, med tørr gammel 5 kronerskneip til frokost og lunch. I desperasjon ringte jeg min venn Jørgen, som den gang bodde på studentbyen på Sogn mens han studerte Juss.
- Hei Jørgen, det er Sverre her”.
- Halla, svarte han hviskende tilbake.
- Hvorfor hvisker du, er du på lesesalen?
- Nei, men jeg tør ikke gå ut på gangen til de andre, du skjønner det har vært min tur til å kjøpe dasspapir ganske lenge nå, og nå har det vært tomt like lenge. Tror de er forbanna på meg!
- Åh, svarte jeg skuffet.
Da var det ikke noe penger å hente her heller.
-    Har du noen penger Sverre?
-    Nei.
-    Du?
-    Nei, seff ikke – da hadde jeg jo kjøpt inn dasspapir.
-    Hva gjør vi a’ jeg er så kin på noe godt å spise, ja..faen kose meg litt igjen!
Jørgen hever stemmen litt, men roer seg fort ned i frykt for at noen skal høre at han sitter på rommet sitt.
-    Ja, jeg og. Men her er det helt tomt. Jeg er så blakk at jeg ikke har nok til en ny pakke pasta igjen, og lenge til lånekassenpengene kommer igjen.
-    13 dager for å være presis skyter Jørgen inn.
-    Ja, faen. Jeg må lette etter noen mynter i skuffer og skap her jørgen. Snakkes.
-    Hehe, ring meg hvis du finner noen da. Lov meg det.

Uten egentlig å øyne noen håp, begir meg på dagens gjøremål: Gå gjennom bokhylla og skuffene på jakt etter likviditet.  Etter en halvtimes halvhjertet leting finner jeg en konvolutt fra banken der det står Dnb Nor STUDENT. Jeg kjenner på konvolutten og gjør meg klar til å legge den til papirinnsamling. Da med ett kjenner jeg noe som gjør at ett lys går opp for meg, og med ett husket jeg alt sammen.

5 mnd tidligere:
”Med i Studentpakken vår har du også ett Mastercard med 5.000,- i kreditt som er greit å bruke til utenlandsturer, og til nødsituasjoner i hverdagen”. Den hyggelige men bestemte bankfunksjonæren på Dnb NOR filialen snur dataskjermen mot meg og viser kortpakken skissert på skjermen.
-    Akurat, så fint a’ svarer jeg uengasjert, vel vitende om at jeg akurat har fått inn 22.973,- kroner fra lånekassen som brenner på kortet. De ekstra 5.000,- hadde jeg jo ikke behov for nå.

Men det var da.
Nå er nå.

Jeg river opp konvolutten, og kjenner at det jeg trodde jeg kjente var nettopp det. Ett ubrukt, nesten gyllent MasterCard – usignert og urørt. Jeg følte jeg var Charlie som akurat hadde funnet den gyldne billetten til Willy Wonka sjokoladefabrikk.

Fra å være nær Knut Hamsuns beskrivelser i SULT, var jeg plutselig en likvid akademikerspire klar for å meske meg i livets gleder. Skjelvende av glede finner jeg fram en penn og signerer kortet. Deretter ringer jeg Jørgen og forteller han de gledelige nyhetene.

Den kvelden hadde vi den beste kvelden i vårt liv. Vi dro på SULT på Grunerløkka og mesket oss med svære blåskjelltallerkner, romslige mengder pils til – for deretter å unne oss en bar til bar runde nedover Grunerløkka etterpå. Vi var kongene på byen denne kvelden. Dagen etter dro vi i butikken og kjøpte dopapir samt fylte opp kjøleskapene våre så vi var bunkret til neste studielån kom.

I dag 10 år senere er vi begge gifte og etablerte og er ofte ute og spiser sammen, men en kveld som den vi hadde med DnBNor Mastercard STUDENT – kan vi nok aldri få igjen, og ble nevnt i begges taler til hverandre som forlovere for hverandre i brylluper nylig.

Så takk til DnB NOR for sin tillitt til oss studenter med å utstyre oss med MasterCard i deres studentpakker.

Mvh

Sverre

5 personer liker denne.

Fjern meg.