-
Del din bankhistorie med oss
Jo Nesbøs historie om sitt første bankminne har blitt til filmen "Konto og Gitar". Nå vil vi gjerne at du deler din historie med oss. Hovedpremien er en konto med 1500 kroner og en gitar.
Send inn ditt bidrag til:
internett@dnbnor.no


Min bankhistorie
Jeg tilbrakte mine første leveår i ei lita Vestlandsbygd, der bygdeorginalene utgjorde en godt over gjennomsnittlig prosentdel av innbyggermassen.
Vår nærmeste nabo var en av dem, en Skikkelig ihuga gjerrigknark. Skogseier som han var kunne han ikke ha innlagt do som andre, nei,- her skulle det gjødsles “in natura”. Buksa var lappet så mange ganger at jeg tviler på om noe av originalstoffet var igjen, og kom du på besøk kunne han på gode dager driste seg til å by på EN (!) Non- stop.
Da helsa skrantet og han ble anbefalt å legge inn telefon, måtte han først bortom naboen for å se på hvor stort hullet i veggen ble når ledningen skulle monteres. Kunne jo bli trekk kan skjønne, og han Karsten fyrte såvisst ikke for kråka!
Uansett,- sparing lå hans hjerte nær, og det kom gode ting også ut av dette.
Den godeste Karsten opprettet et fond, der det stod at på alle nye innbyggere som ble født i bygda skulle det opprettes en bankbok med hundre kroner. Dette skulle følges opp og motivere barna til å spare.
Jeg var en av de heldige, og tenkte kanskje ikke så mye over det Før jeg i tolvårsalderen begynte å interessere meg for nettop gitarspill. Den som hadde hatt sin egen gitar!
Det var moren min som kom på det. “hva med bankboka di da? det må da ha blitt noe renter på alle disse årene?”
Joda,- det hadde det.
Ved å legge til 3 ukelønninger à 15 kroner kunne jeg kjøpe meg en splitter ny gitar,
Jeg var sprekkferdig av stolthet!
Men det beste var at det satte igang litt tankevirksomhet hos meg også. “Hva om jeg legger vekk 5 kroner hver uke,- hvor mye blir det på et år..?”
Årene har gått, jeg er nå i en alder av 44 med en sønn som gjerne skulle hatt en ny gitar. Det har rent mye vann i sjøen, men opp igjennom livet har jeg nådd delmål etter delmål ved å spare i det små. Det er en voldsom tilfredstillelse i å kunne lykkes med det. Jeg nevner i fleng: moped, sertifikat, min første bruktbil. Selv om Karsten var ekstrem sådde han også noe godt den gangen. forståelsen av sparing i hverdagen. Forhåpentligvis var det mange med meg som dro samme slutning ,- nettop på grunn av ei lita bankbok med 100 kroner på.
Harriet